Raugland advokatene bistod nylig en klient i forbindelse med en nabokonflikt. Tvisten omhandlet retten til å ha port i gjerde, samt retten til å gå over naboens eiendom.

Naboen satte opp sperring

Vår klient ønsket å etablere en port i eget gjerde da dette ville forenkle atkomsten til og fra eiendommen. Klienten mente også å ha rett til å gå over naboens tomt i kraft av allemannsretten. Naboen motsatte seg både rett til port i gjerde, og rett til ferdsel over sin eiendom. Naboen satte opp en sperring foran porten, for å hindre bruken av denne.

Mellom de to eiendommene ligger det et grøntbelte og en kommunal vei. Etter rettens syn var grøntbeltet mellom de to eiendommene å anse som utmark, jf. friluftsloven § 1 a, som allmennheten har rett til å ferdes på, jf. friluftsloven § 2. Ferdselsretten er ikke begrenset til bruk i visse sammenhenger. Retten mente at ferdselsretten også kan utøves som ledd i ferdsel til og fra egen eiendom. Forutsetningen er at ferdselen skjer med tilbørlig varsomhet. Etter rettens syn var det ingen holdepunkter for at ferdselen i saken her ikke skjedde med slik tilbørlig varsomhet.

Sperringen var urimelig og unødvendig

Ettersom retten konkluderte med at allmennheten hadde rett til å ferdes på grøntbeltet mellom de to eiendommene, fant retten det klart at den ferdselshindrende blokkeringen som naboen hadde oppført foran porten var til ulempe for vår klient. Videre fant retten det klart at sperringen var både urimelig og unødvendig. Sperringens eneste formål var å hindre vår klients ferdselsrett, og dermed å skade deres rettighet. Blokkeringen manglet etter rettens syn et fornuftig formål og var dermed rettstridig, jf. granneloven § 2. Naboen ble dømt til å fjerne blokkeringen i medhold av granneloven § 10.

Klienten vår vant saken fullt ut og ble tilkjent saksomkostninger.