Nei til ufrivillig deltid

Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling reguleres av arbeidsmiljøloven § 14-3.

Formålet med en lovfestet fortrinnsrett var å fremme likestilling i arbeidslivet og å styrke kvinners rett til fulle stillinger, da de fleste deltidsansatte i Norge er kvinner. Å arbeide i deltidsstillinger har store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Deltidsansatte har lavere lønn enn heltidsansatte, de kan oppleve vanskeligheter med å få lån, og det vil få konsekvenser for rettigheter knyttet til lønnen, som for eksempel pensjon.

Høyesterett avsa i april 2016 en dom som blant annet omhandlet deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Spørsmålet var om en sykepleier ansatt i 75 % stilling kunne påberope seg fortrinnsretten og kreve å tre inn i deler av en utlyst 75 % stilling i virksomheten. Arbeidstakeren ønsket full stilling og krevde derfor fortrinnsrett til 25 % av den utlyste stillingen.

Høyesterett konkluderte med at en arbeidstaker ikke kan kreve fortrinnsrett til deler av en stilling, men må ta hele den utlyste stillingen dersom vedkommende ønsker å benytte seg av fortrinnsretten. Dette var ikke mulig for sykepleieren ettersom hun ved å ta hele den utlyste stillingen ville overstige 100 %. Høyesteretts standpunkt medfører at arbeidstakere i deltidsstillinger ikke har rett til fulle stillinger med mindre arbeidsgiver lyser ut en stilling som kan kombineres med den stillingsprosenten arbeidstakeren allerede har. Dette betyr at arbeidstakere i en virksomhet som kun lyser ut stillinger på 75 % aldri vil kunne få fulltidsstilling i denne virksomheten.

Utstrakt bruk av deltid er mer vanlig i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte yrker.

Praksisen Høyesterett nå har lagt til grunn innebærer at det blir vanskeligere for deltidsansatte, og dermed i stor grad for kvinner, å få fulle stillinger. Til tross for at formålet med lovfestet fortrinnsrett var å styrke kvinners rett til fulle stillinger.

Det følger av likestillingsloven at det er forbudt å forskjellsbehandle kjønn uten saklig grunn. En praksis som uten saklig grunn stiller deltidsansatte vesentlig dårligere enn heltidsansatte kan anses som en praksis som indirekte diskriminerer kvinner i arbeidslivet.

Min oppfordring til lovgiver på kvinnedagen er å komme på banen for å vurdere om den praksisen Høyesterett har lagt opp til i praksis vil medføre en indirekte diskriminering av kvinner og dermed er i strid med likestillingsloven. Det bør også ses hen til hvordan arbeidstiden kan legges opp på alternative måter som bidrar til en reell styrking av likestilling i arbeidslivet ved å begrense bruken av ufrivillig deltid.

Vilde B Riiser - Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Raugland
ADV.FLM. VILDE RIISER

Skrevet av:

Vilde Brunstad Riiser

Vilde jobber hovedsakelig med arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Hun har betydelig erfaring med rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder særlig oppsigelser, avskjed og styringsrett. Vilde har også omfattende erfaring med bistand ifm. nedbemanningsprosesser.

Vilde arbeider i tillegg med familie- og arverett og fast eiendom. Hun har omfattende prosedyreerfaring og bistår stadig klienter i retten.

Vilde holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning, samt medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.

Vilde er medlem av Den Norske Advokatforening.

Privacy Preference Center