En rekke endringer i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2024. Målet er å styrke de ansattes rettigheter i arbeidslivet. Her gis en oversikt over de viktigste endringene for ansatte i barnehage- og skolesektoren.
Flere virksomheter må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Utgangspunktet er at alle virksomheter skal ha verneombud. Det har imidlertid vært adgang til å avtale en annen medvirkningsordning for virksomheter med færre enn ti ansatte. Denne terskelen er nå senket til fem ansatte. Det kan for eksempel ha betydning for små barnehager.
Verneombudets særskilte oppgaver er listet opp i arbeidsmiljøloven § 6-2 annet ledd. Nå er det tilføyd at verneombudet skal påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt. Endringen innebærer en presisering av gjeldende rett.
Arbeidsmiljøutvalg skal fra 1. januar 2024 opprettes i virksomheter med 30 eller flere ansatte. Tidligere var grensen 50 ansatte.
«Fireårsregelen» forsvinner
Hovedregelen i norsk arbeidsliv, er at arbeidstakere skal ansettes fast. Hvis arbeidsgiver ønsker å ansette noen midlertid, kreves det et rettslig grunnlag. Det finnes for eksempel i arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd.
Hvis en midlertidig ansettelse varer over flere år, kan det tilsi at behovet hos arbeidsgiver er varig. Vi har derfor øvre grenser for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt. Tidligere har arbeidstakere hatt rett på fast ansettelse etter å ha arbeidet midlertidig i tre eller fire år, avhengig av hvilket grunnlag de har vært midlertid ansatt på etter arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd. Den såkalte «fireårsregelen» er nå skrotet, og alle som har vært sammenhengende ansatt midlertidig i tre år, vil ha rett på fast ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd. Dette vil ha betydning for de som har midlertidige kontrakter begrunnet i at arbeidet er av midlertidig karakter.
Det understrekes at «treårsregelen» gjelder midlertidige ansettelser etter arbeidsmiljøloven § 14-9, ikke etter opplæringsloven § 10-6 (midlertidig ansettelse pga. manglende oppfyllelse av kompetansekrav). Endringen vil ha betydning for ansettelser inngått etter 1. januar 2024.
Arbeidsgiver får flere plikter i konsern
Det er flere store aktører innen privat barnehagesektor som har organisert seg i konsern. Arbeidstakere som arbeider i konsern, har nå fått flere rettigheter fra nyåret. Det er særlig arbeidsgivers utvidede plikt til å tilby annet passende arbeid og arbeidstakers utvidede fortrinnsrett som er verdt å merke seg.
En oppsigelse som skyldes driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak, er ikke saklig hvis arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten. Fra nyåret utvides denne plikten, slik at det også må vurderes om det finnes annet passende arbeid i andre virksomheter i konsernet. Finnes det, vil ikke oppsigelsen være saklig begrunnet. I forarbeidene legges det opp til at arbeidsgiver kan gjøre saklige avgrensninger med hensyn til hvilke foretak som omfattes, for eksempel begrunnet i geografiske forhold. Om avgrensningen er saklig, må vurderes konkret i hvert tilfelle.
Ansatte som blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til nye stillinger i virksomheten. Dette skal det opplyses om i oppsigelsen. Når virksomheten inngår i et konsern, utvides fortrinnsretten. Endringen innebærer at fortrinnsretten nå skal gjelde alle foretak som inngår i konsernet. Oppsigelsen skal også inneholde opplysninger om hvilke foretak som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet.
Louise arbeider innenfor alle firmaets rettsområder, med hovedvekt på arbeidsrett. Louise bistår klienter med rådgivning, i forhandlinger, klagesaker mot forvaltningen og saker for domstolen.
Louise holder jevnlig foredrag innenfor utdannings- og arbeidsrettslige temaer. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
