Diskrimineringsnemnda har fått myndighet til å avgjøre gjengjeldelsessaker etter varsling
Fra 1. juli 2021 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling. Bakgrunnen for beslutningen er et ønske om å styrke vernet av varslere i arbeidslivet.
Forbud mot å gjengjelde etter varsling av kritikkverdige forhold
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A omhandler varsling. Arbeidstakere gis her rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det er forbudt å gjengjelde en varsler som har varslet i tråd med regelverket. Arbeidsgivere som bryter forbudet, kan bli ansvarlige for å betale erstatning og oppreisning til varsleren.
«Kjapt, trygt og billig»
Før endringen trådte i kraft, var det kun domstolen som hadde kompetanse til å avgjøre slike tvister. Den økonomiske risikoen ved å gå til domstolen, er ifølge Varslingsutvalget en av årsakene til at få arbeidstakere tok saken til domstolen for prøving.
Nemndsløsningen i varslingssaker skal være et lavterskeltilbud, som skal gjøre det enklere, raskere og mindre kostbart for varslere å få prøvd sin sak. Muligheten til å få avgjort sin sak og vurdert om det er grunnlag for erstatning eller oppreisning, er en sentral del av varslervernet. Nemndsløsningen vil forhåpentligvis bidra til å styrke varslingsinstituttet.
Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolen
Diskrimineringsnemndas vedtak er forvaltningsrettslig sett endelige. Det innebærer at hvis en part ønsker at nemndas avgjørelse skal overprøves, må saken bringes inn for domstolene. På denne måten vil partenes rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig ifølge forarbeidene. I tillegg er Diskrimineringsnemnda å anse som et særlig fagtungt forvaltningsorgan, da det stilles strenge krav til kompetanse for nemndlederne.
Nemnda kan ikke avgjøre saker der gjengjeldelseshandlingen er oppsigelse eller avskjed
Diskrimineringsnemndas myndighet i saker om ulovlig gjengjeldelse etter varsling, er avgrenset mot saker om oppsigelse og avskjed. Det innebærer at der en arbeidsgiver gir en arbeidstaker oppsigelse eller avskjed som en ulovlig gjengjeldelseshandling, vil arbeidstaker måtte ta saken til domstolen for vurdering av om det foreligger en usaklig oppsigelse eller en urettmessig avskjed. Nemnda har ikke kompetanse til å avgjøre slike saker og disse vil bli avvist av nemnda. Det samme gjelder for såkalte endringsoppsigelser. Arbeids- og sosialdepartementet begrunnet avgrensningen med at oppsigelses- og avskjedssakene står i en særstilling, ved at rettsvirkningene gjennomgående er særlig store for sakens parter.
Nemnda kan tilkjenne erstatning og oppreisning
Diskrimineringsnemnda har myndighet til å tilkjenne oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk tap) i saker om gjengjeldelse etter varsling. Nemnda kan også tilkjenne erstatning i noen av disse sakene, men de er underlagt den samme begrensningen i adgangen til å tilkjenne erstatning som i diskrimineringssaker. Det vil kort og upresist si at de kan tilkjenne erstatning i enkle saksforhold.
Det gjelder ingen frist for å bringe en sak inn for Diskrimineringsnemnda. Nemnda har likevel adgang til å avvise en sak, hvis saksforholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Med «saksforholdet» i denne sammenhengen, menes ifølge forarbeidene tidspunktet for den påståtte gjengjeldelsen, og ikke fremsettelsen av varselet.
Louise arbeider innenfor alle firmaets rettsområder, med hovedvekt på arbeidsrett. Louise bistår klienter med rådgivning, i forhandlinger, klagesaker mot forvaltningen og saker for domstolen.
Louise holder jevnlig foredrag innenfor utdannings- og arbeidsrettslige temaer. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
