Diskrimineringsnemnda (heretter nemnda) har fattet sine første erstatningsvedtak. Nylig ble det i to klagesaker avgjort at arbeidsgiver i tillegg til oppreisning, måtte betale erstatning for klagernes økonomiske tap. Jeg vil redegjøre nærmere for den saken som ble avgjort først.
Nemnda fikk utvidet kompetanse i 2018
Frem til 2018 hadde nemnda kun kompetanse til å vurdere om de som klaget inn en sak var blitt utsatt for et lovbrudd. I tilfellene der det ble konstatert lovbrudd, måtte klageren selv forfølge kravet om erstatning og oppreisning for domstolen.
Fra og med 2018 fikk nemnda utvidet sin kompetanse til å beslutte erstatning og oppreisning. Dette til arbeidsgiverorganisasjonenes store fortvilelse. Nemnda må nå sies å ha blitt mer rustet til å oppnå målsettingen om å være et lavterskelalternativ til ordinær domstolsbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker. Nemnda kan potensielt spille en viktig rolle i rettsutviklingen på likestillings- og antidiskrimineringsfeltet, noe de siste erstatningsvedtakene klart tyder på.
Tilkjent kroner 125 000 i erstatning og oppreisning
Klagesaken med referanse 20/57, gjaldt en kosmetisk sykepleier som under første dag med opplæring opplyste arbeidsgiver om sin graviditet, og at hun skulle ut i fødselspermisjon om tre måneder. Arbeidsgiver anså det som problematisk å la kvinnen begynne hos dem på grunn av graviditeten, og klageren fikk ikke tiltre stillingen.
Klageren anførte diskriminering på grunn av graviditet og forestående fødselspermisjon. Arbeidsgiver avviste anførselen og ethvert økonomisk ansvar. Klinikken viste til at klageren ikke kunne oppfylle forutsetningene for avtalen på grunn av graviditeten, da hun skulle tiltre et midlertidig vikariat som selvstendig behandler, mens klinikkens kosmetiske sykepleier var i permisjon. Arbeidsgiver hevdet at klageren opptrådte lite tillitsvekkende ved å ikke informere tidligere om at hun var gravid, da klinikken ble satt i en vanskelig situasjon.
Det er et absolutt forbud mot diskriminering på grunn av graviditet og fødselspermisjon. Det vil si at det ikke finnes noe lovlig grunnlag for forskjellsbehandling her. Det var ikke avgjørende om klageren skulle tiltre et vikariat som selvstendig behandler eller være fast ansatt ved klinikken, da forbudet gjelder uavhengig. Nemnda kom til at klageren var blitt diskriminert.
Klageren fikk medhold i sitt krav om kroner 50 000 i oppreisning. Ved utmålingen ble det blant annet vektlagt at forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet og fødselspermisjon i ansettelsesforhold, er gitt et særlig sterkt vern av lovgiver. Tidligere nemndspraksis, den psykiske belastningen og styrkeforholdet mellom partene, inngikk også i vurderingen.
Nemnda kan kun fatte erstatningsvedtak der avgjørelsen er enstemmig, og innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Til tross for at nemnda har en begrenset myndighet til å beslutte erstatning, ble klageren tilkjent erstatning på kroner 75 000 for inntektstapet. I denne saken anså nemnda arbeidsgivers innsigelser som åpenbart uholdbare. Det skyldtes at klageren ikke hadde plikt til å opplyse om graviditeten i ansettelsesprosessen, og at forbudet mot slik diskriminering, er absolutt.
Interessant utvikling
Avgjørelsen synes å vise at formålet om å sikre rimelige og effektive sanksjonsmuligheter, oppfylles ved nemndas utvidede kompetanse til å beslutte erstatning og oppreisning. I tillegg er det interessant at nemnda ikke anser seg beløpsmessig begrenset ved beslutning om erstatning, til tross for at forarbeidene til diskrimineringsombudsloven kunne tolkes dithen.
Etter det opplyste har innklagede ikke bragt sagt inn for domstolen
Louise arbeider innenfor alle firmaets rettsområder, med hovedvekt på arbeidsrett. Louise bistår klienter med rådgivning, i forhandlinger, klagesaker mot forvaltningen og saker for domstolen.
Louise holder jevnlig foredrag innenfor utdannings- og arbeidsrettslige temaer. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
