Kan en rektor frata en ansatt kontaktlæreransvaret?

Tidligere i vår behandlet domstolen (Hålogaland lagmannsrett) en sak hvor spørsmålet var om rektor kunne frata en ansatt kontaktlæreransvar, eller om den ansatte etter arbeidsavtalen hadde krav på denne oppgaven. Utdanningsforbundet var ikke involvert i saken.

Saken gjaldt en lærer som hadde vært ansatt i samme kommune siden 1980. Hun hadde vært kontaktlærer, eller klasseforstander og klassestyrer som det het tidligere, sammenhengende fra 1980 til 2011, med unntak av et skoleår.

Læreren fikk ikke kontaktlæreransvaret skoleåret 2011/2012 på bakgrunn av foreldreklager, brudd på avtalte regler og manglende innlevering av rapport. Hun ble senere sykmeldt og var borte helt eller delvis borte fra arbeidet i et skoleår. Da hun ble friskmeldt og vendte tilbake til sitt arbeid, meldte læreren ifra til arbeidsgiver at hun ønsket kontaktlæreransvar for skoleåret 2013/2014. Arbeidsgiver besluttet at læreren ikke skulle tildeles kontaktlæreransvaret for det kommende skoleåret. Da læreren stilte spørsmåltegn ved denne beslutningen, viste rektor til at beslutningen om å frata en ansatt kontaktlæreransvar lå innenfor rektors styringsrett, og at den ansatte ikke hadde krav på kontaktlæreransvar.

Rettens avgjørelse

Partene kom ikke til en løsning i saken og den ble tatt inn for domstolen for en avgjørelse. Læreren la ned påstand om at arbeidsgiveren hadde fratatt henne en så sentral arbeidsoppgave at beslutningen i realiteten var en oppsigelse av hennes arbeidsforhold. Arbeidsgiver fremsatte på sin side påstand om at beslutningen lå innenfor styringsretten og kunne gjøres uten å måtte si opp arbeidsforholdet.

Lagmannsretten kom til at arbeidstakeren var ansatt som lærer, ikke kontaktlærer. Følgelig lå det innenfor rektors styringsrett å avgjøre hvem som skal få tildelt kontaktlærerfunksjonen det enkelte skoleår.

I sin begrunnelse trakk lagmannsretten frem at kontaktlæreransvaret medfører kun en mindre reduksjon i undervisningsplikten og godtgjøres med under 5 % av lønnen for læreren. Videre pekte retten på tilsettingsbrevet, hvor det fremgikk at den ansatte var tilsatt som «lærer i hel stilling» og at kontaktlæreransvar ikke var nevnt. Retten trakk også frem at det av tariffavtalen fremgår at oppgaven som kontaktlærer er en midlertidig funksjon som godtgjøres særskilt. Praksis i kommunen tilsa også etter rettens syn at kontaktlæreransvaret var noe arbeidsgiver tildelte hvert år.

Til slutt trakk lagmannsretten frem samfunnsutviklingen i sin vurdering av saken. Den kom til at det ville ikke være praktisk om skolen måtte gå til endringsoppsigelse hver gang det ikke var behov for eller ønskelig at den enkelte lærer skulle fungere som kontaktlærer, for deretter å reengasjere den aktuelle lærer som kontaktlærer neste år hvis situasjonen var endret. En slik ordning ville også kunne være upraktisk for den enkelte lærer.

Lagmannsretten konkluderte dermed med at kontaktlæreransvar kunne fratas den ansatte uten å måtte si opp vedkommende. Retten kom deretter til at rektors beslutning om å frata den ansatte kontaktlæreransvar ikke var uforsvarlig. Etter lagmannsrettens hadde foreldreklager, den ansattes brudd på avtalte regler og manglende innlevering av rapport, samt sykefravær betydning for egnetheten som kontaktlærer. Det var derfor ikke usaklig å vektlegge disse moment, og retten kom til at rektor hadde et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen om at hun ikke skulle ha kontaktlæreransvar.

Av adv. Marianne Gjerstad

Logo Raugland