Staten ser deg (innlegg i Klassekampen 29.09.16)

Storbritannia er i ferd med å igangsette en lovendring som vil gi politi og etterretning svært utvidede muligheter for datalagring og overvåkning for å blant annet hindre eller spore alvorlig kriminalitet. Les; kampen mot terror.

Noe av bakgrunnen for det nye lovforslaget til Storbritannia var terroraksjonen som fant sted i Paris i 2015. Lovforslaget innebærer blant annet at myndighetene kan bruke data fra sosiale medier til å spore terrorister. Det høres i utgangspunktet ikke ut som en dårlig idé å ruste etterretningen med verktøy som kan forhindre terroraksjoner eller annen alvorlig kriminalitet. Imidlertid vil etterretningen bruke personopplysninger fra uskyldige borgere for å nettopp spore disse kriminelle. Kampen mot terror går på bekostning av den enkeltes rett til personvern. Er det en pris vi ønsker å betale?

Vi har stor tiltro til vårt demokrati og vår regjering i den vestlige verden. Men historien viser hvordan styresmaktene kan endres. Personopplysninger kan fort havne i feil hender som bruker opplysningene når det ikke er nødvendig eller til feil formål. Hva som anses som «kriminalitet» i dag er ikke nødvendigvis det samme som «kriminalitet» i fremtiden. Man må være varsom med å vedta en lov som tillater myndighetene å overvåke sine (og andre lands) borgere.

Den vestlige verden kritiserer blant annet kinesiske myndigheter for hvordan de overvåker og kontrollerer sine borgere. Hvis Storbritannia vedtar «spionloven», er de ikke noe bedre selv.

Noe paradoksalt er det at Storbritannia og andre vestlige land ønsker slike lovendringer, når EU nettopp har vedtatt en ny personvernforordning som skal styrke den enkeltes personvern i dagens teknologiske verden. For ordens skyld informeres det om at retten til privatliv anses som en menneskerettighet og er beskyttet av menneskerettighetskonvensjonene (EMK og FNs sivile og politiske rettigheter). Alle varsellampene bør blinke når myndigheter ønsker å vedta lover som går på bekostning av en sentral menneskerettighet.

Henriette Cecilie S. Breilid
ADV.FLM. HENRIETTE C. S. BREILID

 

Skrevet av:

Henriette Cecilie S. Breilid

Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.

Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.

Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.

Privacy Preference Center