Fra 1. januar 2026 ble reglene om psykososialt arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter tydeligere.
Endringene er ment å styrke vernet mot belastninger som stress, konflikter, høyt arbeidspress, vold og trakassering. For ansatte i skole og barnehage, der arbeidshverdagen ofte er følelsesmessig og relasjonelt krevende, får reglene særlig stor betydning.
Hva er nytt?
Tidligere har kravene til psykososialt arbeidsmiljø vært relativt overordnede. Nå presiseres det at arbeidsgiver aktivt skal forebygge forhold som kan føre til uhelse, og ikke bare gripe inn når problemer allerede har oppstått.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 slår uttrykkelig fast at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale. Bestemmelsen løfter frem en rekke eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, som for eksempel:
- uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
- støtte og hjelp i arbeidet.
Listen er ikke uttømmende, men gir et tydelig signal om at psykososiale forhold er en del av kjernen i HMS-arbeidet, ikke et tillegg.
For ansatte som jobber tett på barn, elever og foreldre – ofte under betydelig emosjonelt trykk – er dette særlig relevant. Utdanningsforbundets medlemmer har jobber som preges av ansvar, høye forventninger, krevende relasjoner og tidsknappe arbeidsdager. Det nye regelverket erkjenner disse realitetene tydeligere enn før. Dette betyr også at forhold som høyt sykefravær, uro i barnegrupper, krevende foreldresamarbeid og stadig endrede krav ikke kan behandles som «en del av jobben».
Ny forskrift – mer systematikk
En ny del i forskrift om utførelse av arbeid gir detaljerte krav til hvordan arbeidsgiver skal jobbe systematisk og forebyggende. Den består av tre kapitler: generelle bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø, regler om trakassering og utilbørlig opptreden, og regler om vold og trusler.
For Utdanningsforbundets medlemmer betyr dette at skole og barnehageeiere må arbeide mer systematisk med å identifisere psykososiale risikofaktorer. Uklare forventninger er nå eksplisitt definert som en risikofaktor. Det forplikter ledere til tydeligere kommunikasjon.
Det er videre understreket at arbeid med mennesker i seg selv kan være belastende, og at dette krever opplæring. støtte og arenaer for debrief. Arbeidsgiver skal også kunne dokumentere at psykososiale forhold vurderes fortløpende og inngår i det systematiske HMS-arbeidet.
Tydeligere vern
Som arbeidstaker får man et tydeligere vern med disse endringene. Dersom arbeidshverdagen preges av vedvarende høyt press, utrygghet, manglende støtte eller konflikter, har du rett til at arbeidsgiver tar dette på alvor. Du har også rett til å medvirke i kartlegging og tiltak, og til å varsle uten frykt for represalier.
Samtidig innebærer reglene et ansvar for å si ifra tidlig, bruke verneombud og bidra konstruktivt i arbeidsmiljøarbeidet.
For ansatte i skole og barnehage gir endringene et sterkere vern i en krevende arbeidshverdag. For arbeidsgivere er det et klart signal om at gode rammer for de ansatte er en forutsetning for god kvalitet i tilbudet til barn og elever.
Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 1/2026 og er publisert på Utdanningsforbundets nettside: Nye regler om psykososialt arbeidsmiljø
