Med ekspropriasjon menes at noen om nødvendig med tvang, kreves å oppgi eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Som regel eksproprieres det til offentlige formål som veiutbygging osv, men også private kan ekspropriere. Den som eksproprierer kalles ekspropriant, mens den det eksproprieres fra kalles ekspropriat. Ved ekspropriasjon skjer et inngrep i den private eiendomsretten.
Hjemmel til å ekspropriere finnes i ulike lover og avgjøres av offentlig forvaltning i en forvaltningsprosess. Etter at det er fattet et ekspropriasjonsvedtak, er neste trinn i saken erstatningsspørsmålet. Partene kan avtale en pris seg imellom, men i de fleste ekspropriasjonssakene blir erstatningen fastsatt ved skjønn. Eiendomsretten er vernet etter grunnloven og i en ekspropriasjonssak skal det utmåles erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven.
Hovedregelen etter loven er at eksproprianten må dekke ekspropriaten (den det eksproprieres fra) sine kostnader også til nødvendig sakkyndig bistand.